I dag har vi vært på Rikshospitalet og levert masse strikk til nyfødtintensiven, der kom det en dame inn i heisen (tydeligvis pårørende mor), og kommenterte kjapt alt hun så av strikk vi bar på og sa bare, «ser dere kommer med masse strikk, dere aner ikke hva det betyr for de som får dette». Hvorpå jeg lurte på om hun selv hadde mottatt strikk. Svaret kom kjapt «ja tre ganger og teppene slites ut», da stoppet heisen i 2. etg. damen forsvant ut av heisen, samtidig som hun sier «moren min strikker til dere» og så fortsatte heisen opp til 4. etg med Geir og meg 😉
Det varmer å høre hvordan dette blir mottatt og kommer til nytte!
TUSEN TAKK til alle dere som bidrar til at vi kan levere så masse strikk til både Riksen og alle andre sykehus med nyfødtintensiver i Norge, dere gjør en stor forskjell for så mange!
stor klem til dere alle, Tove (styreleder Amandaprosjektet) <3
