Da jeg fikk min første datter for tre år siden beundret jeg de hjemmestrikkede pleddene andre mødre hadde over babyene sine i korridorene på Ullevål. Jeg lovte meg selv at hvis jeg fikk flere barn, var dette det første som skulle pakkes i fødebagen.
Sommeren i år fant vi ut at Mina 3,5 år skulle bli storesøster, og overraskelsen var stor da det viste seg at det var to luringer som vokste i magen. Med termin 10. februar kunne jeg ønske meg hjemmestrikkete tepper til jul, da jeg ikke strikker selv.
16. desember kunne ikke Oscar og David vente lenger, og kom til verden med keisersnitt på Drammen sykehus to måneder for tidlig. Da jeg ble trillet opp på nyfødtintensiv for å hilse på guttene for første gang tre timer etter operasjonen, lå de med pustestøtte og overveldende mange ledninger i en varmeseng mens sykepleiere jobbet med raske hender. De var så små, 1700 og 2000 gram, og det var en veldig spesiell følelse å se barna sine for første gang tilkoblet så mye utstyr.
Det varmet langt inn i sjelen å se at de små guttene mine lå tullet inn i to nydelige hjemmestrikkede ullpledd. Det var jo en av tingene jeg ikke hadde fått på plass da jeg trodde jeg fremdeles hadde god tid.
Å se noe naturlig og håndlaget midt i alt sterilt sykehusutstyr menneskeliggjorde situasjonen og da jeg fikk vite at det var frivillige som gir disse gavene ble jeg desto mer rørt.
Jeg vil takke alle dere som bidrar til Amandaprosjektet. Det dere gjør betydde mye for meg i en vanskelig situasjon, og jeg har snakket med flere mødre som sier det samme. Vi er fremdeles på nyfødtintensiv, men håper å kunne reise hjem snart.
Oscar og David ligger godt og varmt under teppene sine og sover så lenge, mens storesøster venter spent hjemme.
Takk til dere alle for jobben dere gjør! 💜
Hilsen Kaja Vardøen
Tusen takk til Kaja og familien som har delt denne utrolig flotte historien med oss.
Tove Fevang (styreleder Amandaprosjektet)
